Halleluja, flagg og ballonger
Publisert 07.05.2009 av Ole A. Eidj
Solveig, du har ikke lyst til å være med på Oase i sommer,da? Sa Anne Eidjord så krøllene hoppa fra og tilbake. Jeg er jo glad i å prøve nye ting, så jeg tenkte – ja, hvorfor ikke? Og som vanlig, er det ikke før på reisen at jeg lurer på hva jeg har rota meg borti.. egentlig er ungdom det jeg kan best, barn har jeg med å gjøre som tante, men har aldri vært entertainer for dem. Men her satt jeg altså på toget, og hadde fått oppdraget om å være tøysedame på BarneOase. På tide å grave fram de gode, gamle ketchupvitsene! Overraskende nok fikk jeg hjelp fra uventet hold – Marie på TenOase! Her er et av eksemplene på en vits for flere generasjoner (det ble jo mye snakket om å vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til fedrene, hehe):
En gul og en grønn banan var ute og gikk tur. Så bestemte den grønne seg for å skremme den andre, og gjemte seg bak en busk. Da den gule bananen nærmet seg, hoppet den grønne foran: BØØØØØ!!! Men den gule ble oppgitt,og sa: åh, du er så utrolig umoden!!! (fordi den var grønn.. tog du an??)
Ved siden av oppgavene man får, er det masse nye folk å treffe - medarbeidere. Deltagere og ikke minst barna. I mitt tilfelle tenkte jeg veldig på dette – hvem i all verden er disse menneskene? Jeg har vært på ett TenOasemøte i 2000,så min erfaring er ikke akkurat stor. Jeg så for meg en svær gjeng gladkristne - der alle gikk med Jesus t-skjorter, danset med flagg og ropte halleluja – altså ikke helt som meg, som leser Bibelen med ujevne mellomrom, og ikke synes kristenlivet alltid er topp. Til min store glede fant jeg kristne unge og gamle – både som ropte halleluja og løp med flagg, men som også delte ekte liv. Jeg lærte, sang, ba,delte, babla, gråt og lo gjennom hele uka. Jeg fikk lov til å jobbe med medarbeidere om å gi det beste av oss. Jeg fikk lov til å møte barn som forandret meg – som tok meg på alvor, og forventet det samme tilbake. Jeg ble inspirert av 7åringer som kunne gjenfortelle bibelfortellinger, og som ikke var redd for å spre budskapet. Og mest av alt – jeg lengter etter å reise tilbake!! Og skal det bli like gøy for meg i år, betyr det at du også må være med! Jeg lover enda flere ballonger enn i fjor ☺
En guttegjeng gikk på epleslang i hagen til presten. Etter hvert ble han så lei av å ikke få noen epler, og hang opp et skilt i treet. Neste gang guttene kom, kunne de lese: ”Gud ser deg!” Dagene gikk, og presten så ikke noe til guttene. Noen uker etter så han plutselig at treet var helt tomt for epler, og at det hang et nytt skilt. Der sto det følgende: ”Men han sladrer ikke!”
Nå vet vi i allefall hvilken side Gud står på ;)