Tema for Oase 2016 i Fredrikstad er “I Guds nærhet”.

31
mai

Gud er alltid nær oss

Tore Laugerud, prest i Areopagos, mener radikale erfaringer av Guds nærhet både er en åndelig fordypning for kristne og en vei til kristen tro.

Er Gud nærmest når vi føler nærheten?

På årets Oase er temaet « I Guds nærhet». De fleste kristne kan nok oppleve perioder i livet hvor det er vanskelig å kjenne at Gud er nær. En kan også føle at en ikke er «like kristen» som sidemannen på møtet som tydelig erfarer at Gud er nær. Er det slik at Gud er nærmest når vi opplever det, eller er han alltid nær oss, selv når vi ikke kan føle det? Tore Laugerud har et interessant syn på dette. Han mener at vi er i Guds nærhet hele tiden, men at vi ikke alltid er nærværende selv. En måte å stille sinnet inn på Gud, er ved å styre unna støy i livene våre.

– Stillheten kommer inn som en vei til å oppleve Guds nærvær i våre egne liv og som en vei til å erkjenne Gud i alle ting. Her møter Gud oss i våre hjerter. Stillheten er også en vei til erkjennelse i oss selv, i vårt eget dyp og det som møter oss der, forklarer Tore Laugerud.

Hva er forskjellen på den subjektive opplevelsen av Guds nærhet og den objektive Guds nærhet? – Den objektive Guds nærhet ligger i det at Gud alltid er nær. Det avviker litt fra den lutherske teologien som har vært rådende på 1900-tallet, med forkynnelsen og sakramentene som det viktigste. Den utelukker ikke nødvendigvis Guds nærhet, men legger ikke vekt på den. Gud har knyttet sitt løfte til ordet og sakramentene

– men samtidig er Gud nær oss i hverdagen. Den subjektive siden av Guds nærhet er at mennesker erfarer dette Gudsnærværet gjennom stillheten, i bønnen, i meditasjonen og i kontemplasjonen. Det handler om å erfare dette nærværet, sier han.

Mange har blitt kristne etter en erfaring

Tore har også lyst til å si noe om hva som gjør at mennesker kommer til tro i voksen alder, uten å ha vokst opp i et kristent hjem eller med en kristen bakgrunn. – Hvis vi hadde gjort undersøkelser ville vi sett at det er veldig mange av de menneskene som blir kristne i voksen alder og uten kristen bakgrunn, som har blitt det gjennom uvanlige, ekstraordinære erfaringer av Guds nærhet. Den er slik sett både en fordypning i det kristne liv, men også en vei til kristen tro. I våre sekulære dager er det så lite selvsagt at Gud er der, at Gud må benytte disse metodene for å nå inn til mennesker i den sekulære verden. Mange mennesker må ha nokså radikale erfaringer for å skulle komme til tro. Jeg kaller disse erfaringene eller opplevelsene for ekstraordinære eller uvanlige – ikke overnaturlige. For alt er naturlig og alt skjer innenfor skapelsen. De erfaringene vi snakker om er noe som transenderer vanlige hendelser. En type erfaring som ikke ligner noe annet man kjenner til, sier Tore.

Hvis vi hadde gjort undersøkelser ville vi sett at det er veldig mange av de menneskene som blir kristne i voksen alder og uten kristen bakgrunn, som har blitt det gjennom uvanlige, ekstraordinære erfaringer av Guds nærhet

Møtte Gud på kristen leir
Tore vil fortelle sin historie, om hvordan han ble kristen. Han bruker et begrep for å beskrive opplevelsen, nemlig kontemplasjon. Det betyr å være i fullstendig stillhet, uten ord. Å sitte for Guds ansikt og skru ned tankestrømmen. – Jeg ble kristen som 18-åring. Det vil jeg kalle en kontemplativ erfaring. Jeg var en sekularisert ungdom, men så lot jeg meg lokke med på en kristen leir. Jeg husker ingenting av det som ble sagt, men på avslutningsgudstjenesten fikk jeg en erfaring under nattverden – jeg deltok ikke i den, for det var ikke naturlig for meg. Men der jeg satt fikk jeg en dyp og gjennomgripende erfaring av at Gud omga meg på alle kanter. Det var en erfaring av å være badet i kjærlighet, gjennomsyret av en varm kjærlighetskraft. Den gikk gjennom hele kroppen min. Erfaringen kom og satt i kroppen min den natten og i flere dager etterpå. Det var noe jeg aldri hadde vært i nærheten av å oppleve, en opplevelse av at Gud er. Der og da ble jeg kalt til et kristent liv og tro. Jeg er et eksempel på mennesker som har blitt kristne etter Guds gjennomgripende, kjærlige kraft, forteller Tore.

Oppdaget bønn og meditasjon på retreat
Tore jobbet senere som prest på Madagaskar i flere år. I 1993 var han på retreat på Tomasgården.

– Det fikk meg tilbake til det som hadde skjedd da jeg ble kristen. Gjennom retreaten åpnet det seg dimensjoner som ikke hadde vært der tidligere. Jeg erfarte stillheten. Det føltes som å komme hjem til Gud og komme ned i dypet mitt. Dette startet en vandring med bønn og meditasjon for meg – og det har vært en veldig sterk fordypningsfaktor av troen min. Jeg bruker av og til et bilde av retreaten: Første gang jeg dykket ned i et korallrev så jeg fisker, farger, koraler – et helt univers jeg ikke visste om rett under overflaten. Det åpenbarte seg ikke før jeg dukket ned. På samme måte var det med retreaten. Jeg har søkt stillheten og retreaten i årene senere.

Et bibelvers som sier noe om dette er i Salme 131, 2: “Nei, jeg har fått min sjel til å bli stille og rolig, som et lite barn hos sin mor. Som det lille barnet, slik er min sjel i meg.”

Ikke bygge troen bare på erfaringer.

Hva tror du vi skal bygge troen mest på?
– Jeg tenker at troen kommer til oss som en gave. Erfaringene våre er veldig avgjørende for troen. Selv har jeg sagt at det var gjennom en erfaring at jeg kom til tro. Bønn er viktig for troen og det finnes en firefoldig bønnevei fra tiden da de første kristne levde, som kalles Lectio Divina-veien. Den begynner med å lese eller høre Guds ord, meditere eller grunne på ordet, samtale med Gud i bønn og ender opp med kontemplasjon. Luther føyde til et femte ledd, nemlig anfektelsen. Vi kommer alle i situasjoner hvor vi ikke erfarer Guds nærvær. Gjennom denne erfaringen av fraværet, vekkes lengselen vår etter Gud igjen. Så anfektelsen må med som noe hel vanlig – ved å trekke seg tilbake vekker Gud vår lengsel. Det er viktig for å holde troen vår levende og stadig drive oss videre. Dette betyr igjen at vi ikke bare kan bygge troen på erfaringer. Da må troen gripe om løftene i ordet, løftene knyttet til sakramentene og fellesskapet. At fellesskapet bærer en tro jeg ikke har i det øyeblikket. Så vi kan ikke bæres av bare erfaringer, men vi bæres fundamentalt av Guds ord, sakramentene og fellesskapet, sier Tore Laugerud.